ja så her sitter man da med strikketøyet mellom hendene og glaner på den fordømte pcn.. jeg føler meg på nåværende tidspunkt som en 78-åring med lett demens. jeg er litt takknemlig inni meg for at det ikke er mange arbeidsdagene igjen. jeg blir mer og mer surrete og sliten, enda jeg sitter rett opp og ned på en kontorstol. men jeg har faktisk vært veldig effektiv tidligere i dag da!
jeg sto opp, klarte å kle på meg selv, som vanlig, fikk fart på gubben og så dro vi for å handle noe bandasjegreier og noe mat. etter dette var det å innta frokost, sette på en maskin med klær, skifte bandasje, klippe håret til jan og så vaske håret hans etterpå. alt dette iløpet av 3 timer. så dro jeg på jobb, vasket ned røykerommet, kafeen, dassene og kjøkkenet. så var jeg så lur å sette meg ned, og her sitter jeg enda. med unntak av do-pause og litt matlaging og litt telefonterror(jeg BLE terrorisert, jeg terroriserte ikke andre), og ellers så har jeg da klart å strikke ferdig den teite votten jeg har plagdes noe så utrolig med! vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet rekke opp og strikke på nytt.. vel vel. tomlene gjenstår enda å strikke da..
jeg er sulten, men vet ikke hva jeg vil ha. jeg tror ikke egentlig jeg er sulten da, bare kjedespiser, og det gidder jeg ikke!
vel, nå skal jeg gå og tenne noen telys og prøve å gjøre ett eller annet gøy.
cheerio!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar