mandag 27. september 2010

liten stuggu og liten bygd, der alle kjenne alle andre...

helga er over. på en måte godt og på en måte ikke. jeg var alene i alta i helga, uten jan. da var det godt å komme hjem i går til han. jeg savnet han mens jeg var borte. de to dagaen var på en måte lange og på en annen måte veldig korte. jeg bodde hos maria, og vi hadde det koselig :-) så sånn sett har jeg ikke lidd noen som helst nød. fikk også hjelp med matematikken av trond arvid! det var fint, i og med at jeg ikke skjønner en dritt av det. så kjørte jeg opp til kautokeino i går ettermiddag. tilbake til den samme gamle, nyskjerrige kautokeino. det skal bli godt å flytte til våren. bort fra all slarvinga, alle inngrodde trangsynte kjærringer! ja! for her må du være jævlig tykkhudet for å bo! og det går fint, men jeg lengter tilbake til alta igjen. alle vennene mine er der. nesten hele min omgangskrets er der. så jeg teller måneder.

jeg vet ikke hva som er i ferd med å skje, men jeg føler at noe drastisk kommer til å skje. jeg føler en uro i kroppen. det er noe som kommer til å skje. men hva? jeg vet ikke.. kanskje bare innbilning. jeg vet ikke.. men det er noe.

torsdag 23. september 2010

The Fog

dagen er enda ung. sier de. dagen er enda tung, mener jeg. i dag vil ikke kroppen våkne ordentlig. i går kveld var det tåke, og i dag da jeg våkna og slapp ut bikkja, ja da var det jaggu tåke da og!
jeg liker ikke tåke. tåke er skummelt, mystisk. i en god del skrekkfilmer så er det tåke, og da kommer morderen fram fra intet.eksemepl: The fog, silent hill, halloween... liker altså ikke tåke noe særlig.
så, nok om denne tåka. til helga ska jeg treffe christina igjen! har ikke sett henne på tre år! tenk, det er tre år siden vi bodde nede i trondheim. hvor blir tiden av? nå begynner jeg å skjønne det de snakker om, de som er eldre enn meg. at tiden går fortere jo eldre du blir. jaggu gjør den det! jeg syns ikke det er lenge siden det va jul, bare en kort stund, men oi! det er jo snart oktober! det er bare 2 måneder fram til jul! jeg syns det var i går vi flytta oppover til kautokeino fra trondheim med mazden min og en skada merchedes pinto varebil vi hadde lånt for å ta med flyttelass, men det er faktsik 2 og et halvt år siden! tiden går, den sår aldri stille, fordeom vi mange ganger skulle ønske det. skulle ønska man bare kunne trekke ut batteriene i et par uker liksom. men men. tiden må nok gå som den alltid går den. så da er jeg spent på, hva vil tiden vise? hva kommer oss i møte? ikke vet jeg, og egentlig vil jeg ikke vite heller. så tiden vl vise....

onsdag 22. september 2010

orker ikke, gidder ikke...

i dag har jeg ikke lyst til å gjøre noe, men jeg er på jobb. akkurat nå sitter jeg og skuler stygt på historieboka som ligger å flirer av meg på skrivebordet. nå når det er så rolig burde jeg lese. men går klarer ikke å plukke opp den tunge boka, åpne den og starte og lese. og hvis jeg da klarer å lese, vil det i det hele tatt feste seg i hodet noe av det jeg leser i dag? jeg føler at jeg i dag har teflonhjerne der ingenting vil feste seg i dag. i dag er hodet mitt rett og slett vanskelig å ha med å gjøre.
ute er det grått og livløst. trærne har mistet nesten alle av sine flotte orange og gule farger, bare de mest bastante bladene tviholder seg fast ytterst på greinene. det er surt og kaldt. man blir nesten grinete av å se ut i dag. det regner ikke, men regnet ligger på lur oppi skyene.
alle dager for tiden er lik. alt går i faste rytmer og mønster. nå vil jeg at noe uvventet skal skje, eller noe forventet, men et koselig avbrekk fra regn og gjørme. hva med litt snø? det er vel snart på tide?

tirsdag 21. september 2010

døgnet har ikke nok timer..eller?

jeg er kun 8 timer av et helt døgn på jobb. så hvordan får jeg da ikke de resterende 16 timene til å ikke strekke til?
i går var en dag hvor jeg slet voldsomt med å komme meg igjennom arbeidet, og visste at hjemme ventet lekser og mann og hund. og alle krever sitt. men selv om jeg sleit i går, så klarte jeg det. jeg klarte å levere inn den første oppgaven, enda jeg har 2 uker på meg. men det er godt å få det det ferdig tidlig. jeg føler at jeg liker egnetlig ganske godt å ligge på forskudd med ting. bare jeg hadde klart det med det meste hadde jeg ikke trengt å tenke så mye. jeg vil så gjerne bli et ordensmenneske med systemer og post-it lapper og filofax.. men jeg er og blir et skikkelig rotehue. men dette med skolen er noe som er nødvendig for meg for at jeg skal komme meg videre, og jeg føler at jeg virkelig vil. men så blir jeg usikker på meg selv. er jeg virkelig strukturert nok? kommer jeg til å gå lei etter en stund? jeg er så redd for det. jeg er så redd for å gi faen at jeg ikke kan gi meg 1 millimeter med friere tøyler. jeg holder meg selv nå som i en jernhånd. gå på jobb! dra hjem! spis! gjør lekser! ikke gi opp! gjør du ikke oppgaven ferdig nå, gjør du det ikke siden heller! så nå er jeg streng med meg selv, men på sett og vis liker jeg det. jeg tror jeg helt egnetlig liker å ha kontroll, i mitt lille kaos.
så min dag er å sove til 09:30, stå opp, sette bikkja ut i bånd, kjøre og handle, kjøre på jobb, jobbe fra 10:00 til 18:00 og så hjem. slappe av max en time, så er det rett på lekser. når leksene er ferdig er det kvalitetstid med jan og hunden, og plutselig er klokka passert alle anstendige klokkeslett og da er det rett i seng. så da blir jeg sittende på sengkanten og tenke; hvor i all verden ble denne dagen av?
alt jeg skulle gjort, rukket over, er enda ugjort.

mandag 20. september 2010

det var en spennende dag for josefine...

ja... nu hete nu ikke æ josefine da, men men..
da va min fri-uke overstått og tilbake på jobb med seg. lørdag hadde æ min første skoledag i selveste honningsvåg, å det va jo en intressant dag må æ si da.
va litt nervøs, grua meg litt, kjente ingen, ukjent plass. men heldigvis hadde æ med meg min gode venn GPS som guida meg trygt til både hotell og skole uten problem. så det gikk helt greit å være der da,siden det bare va or ei natt... sov på rica hotell, på et bittelite rom, m et bad som va så lite at du måtte gå ut for å skifte mening.. når man sku sitte på do måtte man sitte på skrå over dass, for ellers satt man seg rett inn i veggen... så det va jo intressant.. og så hadde nån folk fest i naborommet, men akkurat da æ sku til å ringe ned til resepsjon så kom visst nattevakta å sa fra for stille ble det nu... så va det tidlig opp, og ordne seg, ete frokost og sjekke ut og så bars det ivei til skolen. i min klasse kjenne æ da absolutt ingen fra før.. men det gikk greit det. vet av et par av dem da, fra vardø fra da æ bodde der. men kjenner ikke nån i det hele tatt. men som man kanskje skjønne,så overlevde æ me glans, og æ trenger ikke dra tilbake dit før til våren. å det e jo veldig greit. for det va langt å kjøre når man sitt aleina i bil og bare den der hysteriske GPSen som skravle på dashbordet, men ho va nu godt selskap da..
så nu har æ en svææær stabel me bøker, så fra i dag e det full leksejobbings!
heidåå!

tirsdag 14. september 2010

trøtt.no

åh... æ e sååååå trøtt!! å herremindag! sovna ikke før seeeeint i natt, så på csi på tv norge å det va så spennanes! så da det endelig va slutt, og æ kjeik på klokka så va ho halv 4 på natta/morran(korsen man nu sir det).
nu sitt æ på jobb, og JA æ sku hatt fri i dag, men må jobbe noen timer her, for vi har ikke folk å jobbe. heldigvis slipp æ å jobbe full dag. så kl.1600 e det rett hjem og pakke i bilen og fære til alta. fredagkveld kjøre æ til selveste HOnningsvåg.. å giiid kor æ glede meg. men æ overleve vel en natt på hotell der da.
i går va jan i finland på service me bilen, så nu e registerreim,olje,oljefilter,viftereim og nåkka anna æ ikke har peiling på, skifta. godt å få gjort det før vintern liksom.
å ellers e det lite nytt fra selveste kautokeino. sol og litt skya, god temperatur. ja.så det e vel det man kan kalle for en fin dag. snart ska æ bynne å lage dagens, å i dag får dem ostepanetter... enkelt og greit.
æ glede meg til å fære til alta kjenne æ. ska bli godt. e en stund siden sist trur æ. huske ikke katti vi va der sist. kanskje siste helga i august hvis æ ikke huske helt feil. jaja... vel.. må vel hive meg igang me nåkka her så nåt blir gjort i dag og. kan ikke sitte på ræva hele vakta heller!
cheerioooo

mandag 13. september 2010

arr

jeg har mange arr. jeg har flere på knærne, et oppå handa etter at jeg brente meg på steikovnen til mamma, jeg har et langt,smalt arr på høyre pekefinger etter jeg tredde et tappjern rett gjennom fingern, jeg har et lite arr på høyre tommel etter jeg stakk meg med en kyllingsaks, jeg har et arr i bakhodet etter jeg ramlet ned fra sofaen da jeg var liten. alle disse arrene mine er synlig. alle kan se at jeg har skadet meg en eller annen gang. ubetydlige arr. arrene har også minner i seg. fra da de ble laget. men så er det arr som ingen ser. de som er innvendig. de er verst. for noen av disse arrene gror aldri helt. de blir akkuat som sår med tykk skorpe på, osm avog til kan løsne. da gjør det vondt. da kommer alt det vonde tilbake.
så er det disse arrene som gror fort, og som bare blir til minner. minner du av og til tenker på, smiler litt for deg selv. som den første forelskelsen. hjertebank, blodet som kokte og skuffelsen. skuffelsen da han ikke engang så på deg. du trodde aldri du skulle forelske deg igjen, helt til uka etterpå da det var en ny gutt som du skrev navnet på pennalet ditt med hjerte rundt.
da du var liten og mamma lot deg ikke gjøre alt som du ville, og ikke fikk alt du ville ha. hvor sint du var, hvor urettferdig du syns alt var da. at broren din svindlet deg for penger, for at han overbeviste deg om at en 50 lapp var mere verdt enn alle 10 kroningen du hadde spart av ukelønna di. jeg flirer av det nå, så mange år etter, for det var sikkert 150 kroner i 10 kronere i den sparebørsa.
da du var for liten og treig, og de større ungene ikke ville leke med deg. du fikk ikke være med å sykle, så da punkterte du likegodt sykkeldekket til broren din med en stoppenål. du fikk ikke sjokolade før middag hos bestemor så du gikk hjem og løy om at bestemor hadde slått deg med en lysestake på knærne, og hoppet på tærne dine. så alle de innvendige arrene er heller ikke vonde. selvfølgelig er det noen, men de fleste er arr som du kun tenker på av og til. minnes, og smiler.

lørdag 11. september 2010

what a way to make a living...

joda.. lørdag.. og her e det jobbings som vanlig.... sku egentlig ha 1.vakt i dag, men æ va snill å bytta, så da ble ddet 2.vakt den her helga også... gah..
noen ganga lure æ virkelig på koffer æ jobbe me det æ gjør... kjenne innerst inne at æ ikke like det. fulle folk når man sjøl e edru e nåkka herk.. men men.. man overleva da. og man kan jo ikke forvente seg kremjobb 24/7.. bare av og til æ kjenne æ blir litt lei... og irritert....
jaja. neste helg e det honningsvåg da... kurs. håper æ kan kjøre hjem lørdagskveld. håper håper håper!!! jesss

men nu ska æ fikse her!

heidååå

fredag 10. september 2010

bladene er knallgule og knallrøde, og den regntunge,råe, kalde lufta avslører at sommeren har for lengst sagt takk for seg. sommeren i år, den gikk så fort. før man rakk å snu seg, så var sommeren over.
sola varmer ikke lengre. når den nå titter fra mom dagene, så henger den mest for å lyse, mest til pynt.
nå blir dagene kortere, og lyse sommer netter er et avsluttet kapitel.
om et par måneder vil bakken kanskje være dekket av snø. ren, hvit snø. akkurat som et teppe over landskapet. et mykt slumreteppe. når den første snøen faller, føler jeg meg som 5 år igjen. jeg vil ut og fange snøfnugg med tunga. være ute og gå. komme inn på ettermiddagen og få smørgrøt og melk. sitte inne å se på de hvite fillene dale ned og legge seg på bakke og bilruter. men nå er jeg voksen. som regel når første snøen faller nå, så må man bynne å tenke på å skifte om til vinterdekk. mange ganger er jeg på jobb og bare ser glimt av den første snøen. ser av og til gjennom ruta. akkurat da har jeg så lyst å springe ut og se. se på snøen som daler og kjenne snøfnuggene smelte mot ansiktet mitt.
jeg tenker mange ganger på en dårlig egenskap vi mennesker har. vi er så opptatt i å tenke tilbake, ønske oss tilbake. kanskje vi mange ganger ikke setter pris på øyeblikk som er, fordi vi tenker for mye på det som har vært. vi burde lære oss å ta vare på det som skjer her og nå også.

onsdag 8. september 2010

It`s not fair!!!

enkelte folk skjønner nesten litt for godt at æ har vanskelig for å si nei. det syns æ e kjipt at folk faktisk stille meg i den situasjon kor æ ikke egentlig har noe valg, men alikevel liksom kan svare ja eller nei. så det her va mer frivillig tvang eller noe sånt. men neste gang det her oppstår så e det bare å glemme! det e ikke aktuelt for når man skal ha noe tilbake, så e det plutselig så jævla vanskelig! æ e alt for snill, og fra og med i dag e det slutt på den slags...
æe lei av at folk kan trø på meg så mye som dem vil, og nu snakke æ ikke om alle, men om enkelte... fra nu e min fritid hellig, og æ ska bli vanskelig.. for ja nemlig, æ kom inn på skole, og æ e fast bestemt på å klare skole og jobb, og da treng æ virkelig fritida...!
æ ska bynne å slå av telefon. vil folk meg nåkka kan dem ringe på jan sin telefon.
så i dag har æ en irritabel dag. i dag har æ lyst å krangle, ha en ordentlig diskusjon. men æ roe meg vel. nu ska æ sitte her å kope i ca 4 tima til ,så ska æ hjem og legge meg. kanskje ting blir bedre i morra... hvem vet.
heidåå!

mandag 6. september 2010

så kommer tankene...

selv om lyset er slått av, så er jeg ikke trøtt.
jeg ligger og vrir meg i alle himmelretninger, men i kveld har nok jon blund glemt meg.
jeg prøver å slappe helt av, helt nedi tærne. ligge rett ut uten pute. men søvnen kommer ikke. istedet kommer alle tankene. alle de rare,teite tankene. de kommer nå, når jeg ikke har noe annet å tenke på, akkurat som et virus. de kommer når jeg er forsvarsløs.
jeg tenker på penger, på livet, på livet som har vært, hva jeg angrer på at jeg ha sagt, hva jeg kunne gjort bedre, hva jeg har tapt på å være egoistisk. alt dette skyller over meg som en flodbølge i nattemørket. ved siden av meg ligger det en og sover godt. jeg hører han sover godt, og han sover tungt. som om han ikke har en eneste bekymring i hele verden. jeg må smile for meg selv. om bare jeg også kunne sove slik nå. men neida. og begynner å tenke på at det er bare 5 timer til jeg må opp. jeg MÅ få til å sove nå! ellers blir jeg så uopplagt i morgen tidlig. men søvnen kommer slettes ikke nå. nå virker det som om jeg har skremt den vekk.
jeg snur meg over på magen. kanskje jeg får sove slik? men nei. søvnen kommer ikke, mens alle tankene fremdeles er det.
jeg tenker på ting jeg må få gjort denne dagen som kommer meg i møte med stormskritt. hvis jeg bare får gjort disse tingene, kanskje jeg vil bekymre meg mindre. men sannheten er at de bekymrer meg ikke ellers, det er bare nå når jeg ikke har noe annet å tenke på, da tenker jeg på alt jeg skulle gjort, alt jeg må rekke over. jeg føler meg feig her jeg ligger og kikker opp i taket. hvrfor har jeg ikke gjort noe med dette før hvis det plager meg? er jeg redd for noe eller? men tilslutt roer tankene seg, og jeg får et pusterom, nok til at jeg klare å tenke på alt det som faktisk går bra, ogting jeg gleder meg til. så kommer søvnen. den velsignede søvnen.

heidåå!

søndag 5. september 2010

den absoluta tystnad..

ja da va det søndag, og helga så godt som over. e på jobb og her e det så dødt at man kan bynne å lure på kor folk egentlig e hen. men dem e vel på tur hjem fra høstsprell og døgnvill og alt mulig anna.
i kveld ska æ gjøre meg ferdig me vaskinga, og så ska æ sortere litt gardina og sånt.
ute e det grått og trist høstvær, me en og anna regnbyge innimellon. den her sommern va over før man rakk å bynne på den... eller.. her oppe har det vel strengt tatt ikke vært så veldig mye av den derre sommern i år. men æ har vært å bada i elva, æ å shila i sommer, så da har æ gjort det som æ har som mål hvert år.
e litt spendt på den her høsten som kommer oss i møte nu. mye som skjer ja. kanskje det blir skole på meg, og så e det jo jobben ved siden av da. kommer æ til å klare det? klare æ å stå på? æ håpe det virkelig! æ vil jo så gjerne...
å ellers så forbause æ mæi stadig over dem her bokserian, de her pocketbøkene.. da æ først bynte å læse sånne bokseria så kunne ikke forstå ka folk ble så oppslukt av. men så bynte æ å lese, og første serien va faktisk sagaen om isfolket. æ ble helt hekta på de der bøkene. levde meg skikkelig inn i handlinga. og her snakke vi 47 bøker i den serien, så det tok meg vel en og en halv måned å pløye igjennom den serien. så leste æ heksemestern. det va åsså margit sandemo som har skrevet. så har æ liksom ikke hatt så mye interesse for det. så leste æ havets datter da æ bodde nedi trondheim. og nu i sommer bynte æ på en helt ny bokserie som hete for Gabriels Hus. det som e litt spennanes me den her serien e at handlinga e lagt til en liten plass utpå kysten utfor honningsvåg i århundreskiftet. altså 1900... så æ leve meg skikkelig inn i den her serien. blir glad på hovedpersonens vegne, blir sint, blir faktisk litt lei meg også. hehe.. ikke så veldig da, men litt. problemet me den her serien e jo som sagt at den e helt ny.. altså neste bok kommer ikke ut før 18 oktober!! å det e så lenge å vente syns æ!!!
jaja. det går vel over.
heidååå

fredag 3. september 2010

it`s a beautiful day.

her e det soool bare soool... og ganske kaldt! BRRR! sku kjøre t statoli i går kveld og da va det kuldegrader! kuldegrader sir æ! gæææh! det va litt for traumatisk.. æ trur æ må gå i terapi etter det her....
elers så e det seinvakt i dag, så enn så lenge sitt æ i pysjen og kokkelure og kose meg me litago..

my morningface... uten sminke eller børsta hår.. lekkert!!!

å ellers så e det fint lite nytt.. må vel hive meg i klærne snart å kjøre krykkelandslaget på nav og butikk (krykkelandslag a.k.a jan og herman)

heidååå!

torsdag 2. september 2010

hva vet Google om meg?

jah.. æ skal altså prøve å se ka selveste Google vet om meg. kjenne google meg?

Google:

villdyrlegen silje blandt apene i borneo.
- vel. her må æ legge inn en kommentar.. villdyrlege? borneo? vel..nok aper her i kautokeino ute på en lørdagskveld

Silje liker kriser.
- øhm... nei æ liker slett ikke kriser!

silje viste meg lista med navn.
-nei.. har ikke vist deg noen liste. vet forøvrig ikke ka du prate om!

silje sier det va overraskende at vi fikk denne helt opp hit.
-hæ? ka opp kor? nei nu tulle du manshit..

og så... Wikipedia:

Kvinnenavnet Silje er en kortform av det latinske kvinnenavnet Caecilia/Cecilie - og dette er igjen hunkjønnsformen av slektsnavnet Caecilius som er dannet av det latinske adjektivet caecus, «blind».

Navnedag 22. november.

Innhold [skjul]
1 Utbredelse
2 Kjente personer med navnet
3 Referanser
4 Eksterne lenker

Utbredelse [rediger]
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Silje i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.

Land Blant landets befolkning Blant nyfødte
Antall Prosent Rangering Antall Prosent Rangering
Norge [1] 14 811 (2006) 0,63 % 28. 137 (2006) 0,47 % 46.
Danmark [2] 799 (2007) 0,03 % - - (2005) - (> 50.)

Navnet Silje kom i bruk i Norge på begynnelsen av 1960-tallet, og det var særlig populært som navn på nyfødte jenter i perioden ca 1980–2000. Det har siden gått tilbake.


Historisk utviklig av populariteten til navnet Silje i Norge.[1][3]



hmmm.... ble vi noe klokere? nei.. sile e veldig vanskelig å vite ka ho gjør. og hvis man spør Google, så gjøre ho bare tull og prate meningsløst. ikke så langt fra virkeligheten..

heidå!