jeg er kun 8 timer av et helt døgn på jobb. så hvordan får jeg da ikke de resterende 16 timene til å ikke strekke til?
i går var en dag hvor jeg slet voldsomt med å komme meg igjennom arbeidet, og visste at hjemme ventet lekser og mann og hund. og alle krever sitt. men selv om jeg sleit i går, så klarte jeg det. jeg klarte å levere inn den første oppgaven, enda jeg har 2 uker på meg. men det er godt å få det det ferdig tidlig. jeg føler at jeg liker egnetlig ganske godt å ligge på forskudd med ting. bare jeg hadde klart det med det meste hadde jeg ikke trengt å tenke så mye. jeg vil så gjerne bli et ordensmenneske med systemer og post-it lapper og filofax.. men jeg er og blir et skikkelig rotehue. men dette med skolen er noe som er nødvendig for meg for at jeg skal komme meg videre, og jeg føler at jeg virkelig vil. men så blir jeg usikker på meg selv. er jeg virkelig strukturert nok? kommer jeg til å gå lei etter en stund? jeg er så redd for det. jeg er så redd for å gi faen at jeg ikke kan gi meg 1 millimeter med friere tøyler. jeg holder meg selv nå som i en jernhånd. gå på jobb! dra hjem! spis! gjør lekser! ikke gi opp! gjør du ikke oppgaven ferdig nå, gjør du det ikke siden heller! så nå er jeg streng med meg selv, men på sett og vis liker jeg det. jeg tror jeg helt egnetlig liker å ha kontroll, i mitt lille kaos.
så min dag er å sove til 09:30, stå opp, sette bikkja ut i bånd, kjøre og handle, kjøre på jobb, jobbe fra 10:00 til 18:00 og så hjem. slappe av max en time, så er det rett på lekser. når leksene er ferdig er det kvalitetstid med jan og hunden, og plutselig er klokka passert alle anstendige klokkeslett og da er det rett i seng. så da blir jeg sittende på sengkanten og tenke; hvor i all verden ble denne dagen av?
alt jeg skulle gjort, rukket over, er enda ugjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar