popp popp

en uke fylt med mye rart.
jeg har endelig fått et ønske oppfylt. jeg er nå den stolte eier av en liten ski-doo elan 77`modell 250 Delux. jeg virkelig digger denne lille popp popp scooteren. litt småfiksing er det jo, men motoren er helt i orden. nå er eksospotta til den hos en kompis av jan som skulle rense og sveise noen sprekker i den. så neste helg var den visstnok ferdig.

jeg på min lille elan. så liten og søt som den er.

lørdag var jeg og jan på Kristian Valen show. det var rå- skøy! han var skikkelig bra! jeg lo masse.
har vært i alta siden onsdag. fredag var jeg og gina på city og handlet inn ting til dåpen til Tobias som er neste helg. etterpå dro vi hjem, og spiste middag og spilte mariokart wii.. det var kjempeartig! en skikkelig koselig dag med andre ord. jan satt barnevakt for Tobias mens vi var å handla.
i går kveld var jeg i fjøsen og hjalp maria litt.. det var en ku som hadde fått tvillinger, og hun sto sammen med alle de andre kyrne, og ble rape gal, for hun skulle jage alle kyrne vekk.. Oh God for et styr. men det gikk i orden til slutt, og både mor og barn kunne slappe helt av.
ellers har uka vært helt vanlig.. et par innleveringer. og jeg fikk en god nyhet! jeg er blitt fritatt for nynorsk. jeg ble veldig glad for det, i og med at nynorsk er noe av det verste, og kjedeligste jeg har vært borti... jau..
cheerio!

nå har hjertet mitt vondt..

i løpet av helga er 4 unge liv gått tapt her i finnmark. 3 unge gutter som frøs ihjel på fjellet, alle 3 fra hammerfest. det hele var fælt å lese om i avisene.
i går var vel toppen av elendighet, da broren til ei venninne av meg ble tatt av snøras i Tana, og døde. jeg føler så med familiene, de nære, de etterlatte. det er så vondt å tenke på alt det de nå går igjennom.
ord blir fattige og man vet ikke hva man skal si. man sier kondolerer, men det ordet er ikke nok. det finnes ikke ord som kan trøste, og det finnes ikke ord som kan beskrive. jeg kan ikke si annet enn at det er veldig trist, og jeg har så vondt av alle de etterlatte som sitter igjen.
jeg har satt et lite dikt her som jeg fant, av en ukjent forfatter. som å vise at jeg bryr meg.

Ikke tenk

på han som forsvunnet,

hans reise har nettopp begynt,

vi skal følge han på veien,

slik at han alltid har oss rundt.

Bare tenk på han som hvilende,

fra smerter og fra sorg,

på en plass med masse trygghet,

som vi kaller kjærlighetsborg.

Tenk på hvordan han måtte ønske,

at vi kunne vite nå,

at vår tristhet, sorg og smerte,

er det eneste som ikke skal bestå.

Og tenk på han som levende,

i hjertet på de han rørte,

for ingenting elsket er noen gang mistet,

og han var elsket så høyt!"

-ukjent