nå har hjertet mitt vondt..

i løpet av helga er 4 unge liv gått tapt her i finnmark. 3 unge gutter som frøs ihjel på fjellet, alle 3 fra hammerfest. det hele var fælt å lese om i avisene.
i går var vel toppen av elendighet, da broren til ei venninne av meg ble tatt av snøras i Tana, og døde. jeg føler så med familiene, de nære, de etterlatte. det er så vondt å tenke på alt det de nå går igjennom.
ord blir fattige og man vet ikke hva man skal si. man sier kondolerer, men det ordet er ikke nok. det finnes ikke ord som kan trøste, og det finnes ikke ord som kan beskrive. jeg kan ikke si annet enn at det er veldig trist, og jeg har så vondt av alle de etterlatte som sitter igjen.
jeg har satt et lite dikt her som jeg fant, av en ukjent forfatter. som å vise at jeg bryr meg.

Ikke tenk

på han som forsvunnet,

hans reise har nettopp begynt,

vi skal følge han på veien,

slik at han alltid har oss rundt.

Bare tenk på han som hvilende,

fra smerter og fra sorg,

på en plass med masse trygghet,

som vi kaller kjærlighetsborg.

Tenk på hvordan han måtte ønske,

at vi kunne vite nå,

at vår tristhet, sorg og smerte,

er det eneste som ikke skal bestå.

Og tenk på han som levende,

i hjertet på de han rørte,

for ingenting elsket er noen gang mistet,

og han var elsket så høyt!"

-ukjent