du husker følelsen,
av å være liten og bekymringsløs.
du tenker tilbake på solfylte vinterdager
da kakao og svidde pølser var himmel på jord.
rattkjelker som gikk i 1000 km/t nedover enorme bakker og høye stup.
når du nå stirrer på bakkene og stupene med voksne øyne
er bakkene små og stupene små skavler.
og du tenker tilbake
da lykke var en kvikklunsj i sekken, og bror trakk deg rundt på akebrett
og du tenkte at livet ikke kunne bli bedre.
du tenker på da bestemors fang var så trygt og godt
og hun leste til deg fra en bok, og fortalte om gamle dager.
du tenker på da en dags arbeid betydde å grave store snøhuler med skjulte utganger.
du tenker at skulle en slik dag beskrives av en sang, ville sangen vært "a perfect day" av Lou Reed.
du husker at når mamma sa "nei", så gikk du til pappa for å få et "ja"
for pappa sa aldri nei, mens mamma sa det ofte. og du tenkte at verden var urettferdig.
som voksen får urettferdig en helt ny betydning.
og du ønsker at
"tenk om jeg fikk være barn igjen, en solfylt vinterdag".