Sporty spice

åh. jeg som håpet sånn på at jeg var ferdig med disse seinvaktene i helgene. vel måtte jo selvfølgelig i et svakt øyeblikk si ja til å jobbe i kveld og i morgenkveld. men det frista så sinnsykt med tidligere fri neste uka. så, mine damer og herrer, fra onsdagskveld kl.1800 er jeg permittert. 2 dager før planen. men da vil det være min 16.jobbdag på rad, og er nok temmelig lei, så det går nok fint.
ellers så lå jeg i senga nesten hele dagen og bare var superlat. det var godt. det er lov av og til, det har jeg bestemt i dag!
og så er det visst landskamp i kveld, og ser på Facebook at flere desperate fotballsjeler prøver fortvilt å finne kompiser eller bekjente som har tv-kanalen som viser kampen! krise altså... not! er det noe jeg skjelden ofrer en eneste tanke så må det være fotballkamper på tv. det bryr meg altså så lite... sport generelt på tv er noe jeg liksom ikke er helt begeistret for. til og med mamma flipper helt ut når det er ski-skyting på tv, og emil hegle-svendsen spurter avgårde me geværet på ryggen og frådenede kjeft. da sitter mor der i sofaen og hopper og peiver med armene så man burde ha en trygghetssone rundt henne på ca. 3 meter. hun kan faktsik bli ubevisst voldelig av å se på ski-sport. jeg blir litt redd.
i slike øyeblikk føler jeg meg ikke særlig patriotisk og ur-norsk. i slike øyeblikk føler jeg at jeg kommer fra en helt annen planet enn alle de andre tullingene som sitter i stua, klistra til tv-skjermen og roper. jeg klarer virkelig ikke å engasjere meg! norge mot resten av verden eller ikke, jeg føler bare en indre kjedsomhet og en stor lyst til å gå å klemme hodet mitt fast i kjøleskapdøre.. takke faen for 2 tver i sånne øyeblikk!
heidååå