et norge i sjokk, en verden i vantro.

etter fredfulle dager i sverige, våknet jeg opp i lille Niskanpää utfor Övertorneå til uvirkelige nyheter. en gal mann har sprengt rgjeringskvartalet i oslo og derretter kaldblodig henrettet forsvarsløse ungdommer ute på en øy. dødstallet er på over 80. jeg skjønner det ikke. kan ikke tro det er sant. så jeg ringer mamma, og hun bekrefter. fredag, 22.juli, har dette skjedd på ordentlig. nyhetene i norge sender kun om terrorhandlingene, alle andre programmer er instilt.
i sverige er vi vantro, og vi har ikke tilgang på nett. vi får tak i aviser, og på forsiden av Aftonbladet og Expressen (svenske aviser) ser vi grufulle bilder av unge, døde mennesker som ligger strødd i vannkanten utfor den lille øya. vi ser bilder av oslo, som ikke lenger ligner oslo i trygge norge, det ser mer ut som et krigsherjet land. de svenske avisene skriver: " i dag är vi alla Norrmenn.."
jeg tenker at jeg er heldig som ikke er direkte berørt av dette. jeg er heldig som ikke har noen på utøya eller i regjeringskvartalet. men det er så ufattelig, og jeg føler likevel sorg i hjertet. tenk at en mann kan gjøre så mye vondt, så mye skade, lage så mye kaos, sorg, sinne og fortvilelse.

Mitt lille land.

Mitt lille land
Et lite sted der en håndfull fred slengt ut
blant vidder og fjord
Mitt lille land,der høye fjell står plantet mellom hus,
og mennesker og ord.
Der stillhet, og drømmer gror.
Som et ekko,i karrig jord.

Mitt lille land, der havet stryker mildt om rygg,
som kjærtegn fra kyst til kyst.
Mitt lille land, der stjerner glir forbi og blir et landskap
når det blir lyst,
mens natten, står blek og tyst.

denne sangen, sunget av maria mena, er nå brukt mye i mediene når de sender sørgebiler på nyhetene.
jeg, og resten av norge, føler med de etterlatte og de traumatiserte. vi viser sorg fordeom vi ikke har mistet noen nære, for vi, lille norge, har mistet en bit av en nasjon. vi sørger alle over et stort tap, som hele norge merker.

<3