æ treng virkelig styrke til alt som skal foregå nu. ikke for min del, men for å klare å få jan någen lunde gjennom det her me vettet i behold. nu baller bare ting på seg fra nu av. det e minnestund i Övertorneå på lørdag, men dessverre e æ helt nødt til å jobbe akkurat den dagen. kommer ikke ifra det. skulle gjerne vært der og hjelpa ti og vært me jan. men det her e vel den eneste lørdagen av hele året det ikke e sjans... men begravelsen skal æ være me på. men den e jo ikke før i januar.
endelig har jan fått ut litt sinne og frustrasjon og har bynt å roe seg litt..tror det gjorde han godt å snakke me mamma i går. selv om ho sa nesten det samme som æ har sagt han, så va det vel greit å høre det fra noen andre enn meg. mamma har mista mange ho også. ho vet litt av hvert om alt. det e godt å prate me ho. ho stille me et åpent sinn til det meste. og så e ho veldig sterk psykisk og takle det meste. men selv om ikke alle e like sterk som mamma, så betyr det jo ikke at dem takle ting dårligere. dem e også veldig beundringsverdig for at dem klare å komme seg helskinna igjennom ting. for at man kanskje forvente at dem ikke gjør det, og når dem gjør det så blir man positivt overraska over personen.
ja... det e mange tanka æ sitt me på egenhånd. man tenker mye. men æ har ikke lyst å dele de her tankan me noen nå, for dem e bare mine enda. kanskje senere når alt har roa seg, at æ kan fortelle om mine tanker og mine reaksjoner.. men ikke nu. nu holder æ dem for meg selv. og så skrik æ heller litt når æ e aleina eller i dusjen så ingen ser eller hører. ting blir mye lettere etterpå da. og da kan æ bare være der og være den som e litt i bakgrunnen og hjelper opp... sånn skal det være...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar