cause nothing else mathers..

min julestemning og forventninger til jula e for tida ikke-eksisterende.. det skjedde noe veldig trist natt til fredag. jan`s niese på 17 år, Ida-Cecilie ble funnet død etter en leteaksjon som varte i nesten 12 timer, i Övertårneå, der ho og jans eldste søster Inger Helene bor.
det slo ned som lyn fra klar himmel. jan tok det ekstremt tungt, og han har ikke helt kommet seg etter det enda. men det har ikke gått mange dagan, så det e vel normat. æ takle bare ikke helt det her for på en måte e æ midt oppi det hele, og på en anna måte så står æ litt utafor, for æ har ikke kjent ida så godt, og har ikke kjent ho fra ho var baby. det har jan og hannes søsken og mor. så sorgen blir en litt anna for meg, selv om æ syns det her e helt forferdelig. æ føle ikke at æ kan knekke i dunge. æ må mer være der og hjelpe til og bare ta imot jan og prøve å være der for han. for selv om æ også har opplevd dødsfall nært innpå, og det va tungt, så blir det her noe helt anna. bjørn visste vi jo skulle dø, så vi forberedte oss, og vi hadde svar på det meste vi lurte på den dagen han forlot oss . det her dødsfallet nu e det mye spørsmål og ingen svar ved.. mye spekulering og tanka om "hvis sånn hadde skjedd, eller vi hadde gjort sånn.." det hjelper ikke å tenke sånn, men man blir vel gjerne å tenke sånn alikavel. ka man kunne gjort annerledes og om man bare hadde visst da foreksempel. det hjelper ikke å få ho tilbake, men hvertfall i bynnelsen e det nok sånn de fleste i en sånn situasjon tenker. vi har fått tilbud om krisehjelp fra både lege og prest og hele pakka.. kanskje hvertfall de aller nærmeste burde ta seg en prat me en av delan.. selv om enkelte mener det e bare tull. kanskje det ville vært godt å sitte å prate me en som e helt objektiv og ikke allerede har gjort seg opp en mening eller e i sorg selv..
når sånne ting skjer stopper verden opp på en måte. man lever i et slags vakuum, og ting blir så fjernt. alt går i sakte film. godt æ kan fære på jobb og tenke på andre ting også. se andre folk og ikke bare sitte hjemme i sorgen og gruble. godt å bruke hjernen til litt andre ting også, som foreksempel nu, når æ for første gang i mitt syndige liv skal steke ribbe på egenhånd. æ e spent på resultatet... vi høres!