Berus dere!

Man bør alltid være beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For å ikke merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere - uten stans.

Men med hva? Men vin, med poesi eller med dyd, alt etter behag.

Men berus dere.

Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet - spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare dere:

Øyeblikket er inne til å beruse seg! For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, med poesi eller med dyd, alt etter behag.

Charles Baudelaire