Øyne kan smile
munnen kan le
men sorgen i hjertet
kan ingen se.
når munnen er stille
og leppene tier
da er det utrolig hva øynene sier.

de siste dagan har vært absurd og merkelig. akkurat nu føle æ meg ikke så bra. har måtte ta et valg som va vanskelig og tungt, men æ tror æ gjorde rette valget! æ håpe så inderlig at æ gjorde det. æ skulle ønske æ kunne prate om det me noen, men det e vanskelig å prate om, og æ vet ikke ka folk trur... de aller næmeste vet jo... men om det bare kunne vært noen litt utenom som æ kunne snakka me.. æ har tross alt, forandra en persons liv me en telefonsamtale.. kanskje til det bedre, kanskje ti det værre.. akkurat nu vil æ bare at alt ska være normalt, og prøve å skyve bort tankan som kommer snikanes om bekymringan som kommer til å møte meg fremover. kanskje æ bare har prika borti toppen av isfjellet, og at det bare kommer til å komme mer fremover? kem vet. akkurat nu sku æ ønske bjørn hadde vært i live.. det hadde vært så mye lettere å vært 2 om den her avgjørelsen. æ va ikke aleina, æ hadde jan der. men hadde bjørn vært her så hadde æ delt litt på den her rare følelsen av dårlig samvittighet og lettelse... alt e bare blitt så merkelig...
men om en time starte vi ned til alta på 17.mai feiring! ska bli godt å
glemme hodet og tankan en liten stund! take care!
heidå!!