wouldn`t that save you..?

hmmm... det e rart det der me kordan filma kan gjøre så sterkt inntrykk på deg, og få deg til å stoppe opp og tenke egentlig..
passion of the christ, for å ta et eksempel. det va en ekkel film.. og æ e ikke et personlig kristent menneske, men da æ så den så bynte æ å virkelig tvile på skepsisen min. æ vet ikke ka som gjorde det egentølig.. det ble bare...ja ka ska man si.... og her i forgårs så vi en film som hete "the gathering"... det handla om dem som var vitne til jeu korsfestelse, og ikke gjorde noe, bare va nykjerrig og sto og så. at dem ble dømt til å evig måtte være vitna til tragedier og dødsfall...
men nu snakker æ ikke kun om filma som har me religion å gjøre. den derre "Precious" va en veldig sterk film.. fik meg veldig til å tenke over at mange har det mye værre enn man noen gang kunne innbille seg.. tenk at sånt må til før man virkelig bynner å tenke egentlig? uff....
blir mange rare tanker om dagen ja.. og masse man egentlig ikke klare å sette ord på... æ lure virkelig på det her me liv etter døden.. dem ikke-troende trur at når livet e slutt så e det slutt.. ingenting mer. mange tror på reinkarnasjon.. nån trur på himmelen me perleporten og St.Peter og hele pakka. og sånn som Jehovas vitner tror at det bare e plass til et visst antall mennesker i himmelen.. og dem har en sterk tru på en såkaldt dommedag. mye rart egentlig..
æ personlig har et sterkt ønske om å få møte alle mine kjære igjen etter døden.. så æ tror vel på en slags himmel kan man vel si... men avogtil grip skepsisen meg.. for det e jo ikke logisk. mest logisk e jo at alt bare blir svart. akkurat som du sovne inn i en drømløs søvn.. men æ vil så gjerne. æ vil så gjerne treffe igjen alle dem æ e så glad i som ikke fins mer.. og noen ganger så føler æ meg udødelig.. som at æ ikke klare å fatte at æ ska bli gammel og dø.. og så tenker man igjæn da på at æ e jo ikke garantert et langt liv.. æ kan dø omså i dag. og det me døden,mine kjære venner, det skremmer meg vanvittig,og samtidig ikke..