behind blue eyes..

i dag e æ sint... skuffa.. og litt såra egentlig..
har ikke snakka me min far på snart ei uka nu, han ringte forrige torsdag og gratulerte meg med dagen. og før det så snakka æ me ha før helga der før igjæn, for å høre om han sku ha noe i finland da æ va der.. da fortalte han at han hadde vært på jobb på GP og sklidd i en trapp og brekt noen ribbein.. greit nok.. han sa det gikk fint og hele pakka.... så i dag.. får JAN melding fra han, fordi han sendte invitasjon til 40 årsdagen sin, om at pappa ble sendt på sykehus forrige fredag.. altså dagen etter æ snakka me han sist. å da fortalte han at han hadde fått nervekollapsi ryggen pga det ribbeinsbruddet... koffer i søte helvete får ikke æ vite sånt???? greit, det va kanskje ikke livstruanes eller noe sånt, men koffer sir han ingen ting?? koffer sendte han ikke melding til meg etter det skjedde og fortalte om det? æ får aldri vite noe som helst ka som skjer, ikke før lenge etterpå.. e æ virkelig så lite verdt at det ikke e vits for han å bare skrive ei skarve melding om ikke anna?? æ e så forbanna... nu bynne det pån ijæn.. sånn som han holdt på for 10 år siden... at æ ikke får vite noe som helst, bare alle andre... og greit, æ kanskje overreagere aldeles kraftig nu, men det føles som 10 år tilbake i tid. æ trudde vi hadde klart å bygge opp et någen lunde stabilt forhold ijæn.. æ trudde ærlig talt det.. han har vært sånn i det siste.. høre nesten ingenting fra han.. og det passer aldri lengre at æ kommer på besøk.. æ blir lei meg, selv om det ikke burde overraske meg lengre. æ e jo den eneste dattra hannes... eneste ungen han har.... æ vet ikke ka som e feil med meg... det må være ett eller anna..
jaja.. har jo klart meg uten han i 10 år så og si... bare litt leit at det ska bli sånn ijæn.. uten at æ vet ka æ har gjort.. æ har aldri skjønt helt ka æ har gjort feil... selv om æ ikke skal bry meg med det.. alle dem tankan dukker opp ijæn nu... uff.. bare gurping i dag på meg.. blir vel en bedre dag i mårra... heidå!