tenker mye...

ja i disse dager tenker æ mye, og humøret mitt forandre seg fort.. beklager til dem så må oppleve det, men mye skjer, og det tar på å spekulere og ikke finne løsninger på alle problem. og så va æ lur.. æ skulle, 7 år etter min bror e død, begynne å skrive minnebok. har hatt planer om det lenge, og nu fant æ ut at siden det e lang tid siden så e det ikke så sårt lenger.... kor feil kan man ta???'

æ bynte så fint me bilder av han og lime inn og skrive dikt... så gikk æ over til brevan han skreiv til meg den gang han bodde utenlands for et halvt år... håndskrifra, måten han beskrev ting og sånt som æ ikke har tenkt over før, fikk jo da meg til å sitte å tute som en anna liten unge. æ har jo da sikkert læst igjennom de brevan tusen gang, men alikevel, nu reagerte æ veldig på dem. han ble plutselig så mye mer virkelig... ok... han har jo levd, og det VET æ jo.. men som åran har gått e han liksom blitt et fint minne. for at han ikke deltar i hverdagen mer, gjør han mer...ka man skal si... fjern.... eller. æ vet ikke korsen æ ska forklare det, for æ savne han jo fremdeles hver dag... men sorgen har liksom mildna.. men etter brevan og sykehusbildan og alt så ble æ så satt ut. for han ble liksom så nær igjen. og nu e alt det her samla mellom 2 permer. alle bilda, brev, minna og tanka e der i den boka... alt ihop.. uh.... nei... man har sine opptura og nedtura og sånn e det nu. må bare leve med det... men nu ska æ jobbe videre ... thanks...