så kommer tankene...

selv om lyset er slått av, så er jeg ikke trøtt.
jeg ligger og vrir meg i alle himmelretninger, men i kveld har nok jon blund glemt meg.
jeg prøver å slappe helt av, helt nedi tærne. ligge rett ut uten pute. men søvnen kommer ikke. istedet kommer alle tankene. alle de rare,teite tankene. de kommer nå, når jeg ikke har noe annet å tenke på, akkurat som et virus. de kommer når jeg er forsvarsløs.
jeg tenker på penger, på livet, på livet som har vært, hva jeg angrer på at jeg ha sagt, hva jeg kunne gjort bedre, hva jeg har tapt på å være egoistisk. alt dette skyller over meg som en flodbølge i nattemørket. ved siden av meg ligger det en og sover godt. jeg hører han sover godt, og han sover tungt. som om han ikke har en eneste bekymring i hele verden. jeg må smile for meg selv. om bare jeg også kunne sove slik nå. men neida. og begynner å tenke på at det er bare 5 timer til jeg må opp. jeg MÅ få til å sove nå! ellers blir jeg så uopplagt i morgen tidlig. men søvnen kommer slettes ikke nå. nå virker det som om jeg har skremt den vekk.
jeg snur meg over på magen. kanskje jeg får sove slik? men nei. søvnen kommer ikke, mens alle tankene fremdeles er det.
jeg tenker på ting jeg må få gjort denne dagen som kommer meg i møte med stormskritt. hvis jeg bare får gjort disse tingene, kanskje jeg vil bekymre meg mindre. men sannheten er at de bekymrer meg ikke ellers, det er bare nå når jeg ikke har noe annet å tenke på, da tenker jeg på alt jeg skulle gjort, alt jeg må rekke over. jeg føler meg feig her jeg ligger og kikker opp i taket. hvrfor har jeg ikke gjort noe med dette før hvis det plager meg? er jeg redd for noe eller? men tilslutt roer tankene seg, og jeg får et pusterom, nok til at jeg klare å tenke på alt det som faktisk går bra, ogting jeg gleder meg til. så kommer søvnen. den velsignede søvnen.

heidåå!

den absoluta tystnad..

ja da va det søndag, og helga så godt som over. e på jobb og her e det så dødt at man kan bynne å lure på kor folk egentlig e hen. men dem e vel på tur hjem fra høstsprell og døgnvill og alt mulig anna.
i kveld ska æ gjøre meg ferdig me vaskinga, og så ska æ sortere litt gardina og sånt.
ute e det grått og trist høstvær, me en og anna regnbyge innimellon. den her sommern va over før man rakk å bynne på den... eller.. her oppe har det vel strengt tatt ikke vært så veldig mye av den derre sommern i år. men æ har vært å bada i elva, æ å shila i sommer, så da har æ gjort det som æ har som mål hvert år.
e litt spendt på den her høsten som kommer oss i møte nu. mye som skjer ja. kanskje det blir skole på meg, og så e det jo jobben ved siden av da. kommer æ til å klare det? klare æ å stå på? æ håpe det virkelig! æ vil jo så gjerne...
å ellers så forbause æ mæi stadig over dem her bokserian, de her pocketbøkene.. da æ først bynte å læse sånne bokseria så kunne ikke forstå ka folk ble så oppslukt av. men så bynte æ å lese, og første serien va faktisk sagaen om isfolket. æ ble helt hekta på de der bøkene. levde meg skikkelig inn i handlinga. og her snakke vi 47 bøker i den serien, så det tok meg vel en og en halv måned å pløye igjennom den serien. så leste æ heksemestern. det va åsså margit sandemo som har skrevet. så har æ liksom ikke hatt så mye interesse for det. så leste æ havets datter da æ bodde nedi trondheim. og nu i sommer bynte æ på en helt ny bokserie som hete for Gabriels Hus. det som e litt spennanes me den her serien e at handlinga e lagt til en liten plass utpå kysten utfor honningsvåg i århundreskiftet. altså 1900... så æ leve meg skikkelig inn i den her serien. blir glad på hovedpersonens vegne, blir sint, blir faktisk litt lei meg også. hehe.. ikke så veldig da, men litt. problemet me den her serien e jo som sagt at den e helt ny.. altså neste bok kommer ikke ut før 18 oktober!! å det e så lenge å vente syns æ!!!
jaja. det går vel over.
heidååå

it`s a beautiful day.

her e det soool bare soool... og ganske kaldt! BRRR! sku kjøre t statoli i går kveld og da va det kuldegrader! kuldegrader sir æ! gæææh! det va litt for traumatisk.. æ trur æ må gå i terapi etter det her....
elers så e det seinvakt i dag, så enn så lenge sitt æ i pysjen og kokkelure og kose meg me litago..

my morningface... uten sminke eller børsta hår.. lekkert!!!

å ellers så e det fint lite nytt.. må vel hive meg i klærne snart å kjøre krykkelandslaget på nav og butikk (krykkelandslag a.k.a jan og herman)

heidååå!

hva vet Google om meg?

jah.. æ skal altså prøve å se ka selveste Google vet om meg. kjenne google meg?

Google:

villdyrlegen silje blandt apene i borneo.
- vel. her må æ legge inn en kommentar.. villdyrlege? borneo? vel..nok aper her i kautokeino ute på en lørdagskveld

Silje liker kriser.
- øhm... nei æ liker slett ikke kriser!

silje viste meg lista med navn.
-nei.. har ikke vist deg noen liste. vet forøvrig ikke ka du prate om!

silje sier det va overraskende at vi fikk denne helt opp hit.
-hæ? ka opp kor? nei nu tulle du manshit..

og så... Wikipedia:

Kvinnenavnet Silje er en kortform av det latinske kvinnenavnet Caecilia/Cecilie - og dette er igjen hunkjønnsformen av slektsnavnet Caecilius som er dannet av det latinske adjektivet caecus, «blind».

Navnedag 22. november.

Innhold [skjul]
1 Utbredelse
2 Kjente personer med navnet
3 Referanser
4 Eksterne lenker

Utbredelse [rediger]
Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Silje i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.

Land Blant landets befolkning Blant nyfødte
Antall Prosent Rangering Antall Prosent Rangering
Norge [1] 14 811 (2006) 0,63 % 28. 137 (2006) 0,47 % 46.
Danmark [2] 799 (2007) 0,03 % - - (2005) - (> 50.)

Navnet Silje kom i bruk i Norge på begynnelsen av 1960-tallet, og det var særlig populært som navn på nyfødte jenter i perioden ca 1980–2000. Det har siden gått tilbake.


Historisk utviklig av populariteten til navnet Silje i Norge.[1][3]



hmmm.... ble vi noe klokere? nei.. sile e veldig vanskelig å vite ka ho gjør. og hvis man spør Google, så gjøre ho bare tull og prate meningsløst. ikke så langt fra virkeligheten..

heidå!

jeg tenker så mye på det nå, nå når det er høst. det bringer meg på en måte tilbake i tid.
han kom syklende nedover veien. det tjafsete svartfargede håret hang ned i øynene hans, og den røde adidas overtreksjakka han hadde lånt av mamma, blåste opp som et seil rundt han. jeg hører han kommer inn i gangen, han ser ikke at jeg er hjemme. jeg hører han river opp døra til badet, så hører jeg at han kaster opp. jeg går bort til kjøkkenet, tapper vann i et glass og går bort til badet. jeg stiller meg i døråpninga og rekker fram glasset, men sier ingenting. han oppdager at jeg står der, tar imot glasset, tar noen dype slurker. "du sier ikke noe til mamma" sier han og ser strengt på meg. jeg bare nikker.
ute er løvet på trærne gult og knallorange. det er små solglimt, men sola varmer ikke lengre.
dagene går. mamma sier han skal være med henne til legen. hun tror det er noe alvorlig galt med han. jeg sitter og hører læreren prater ivei. prater om grammatikk og sakprosa. jeg greier ikke å følge med. jeg kjenner på meg at noe er galt. og så ringer telefonen. jeg går ut i gangen og trykker på den grønne knappen. i andre enden er mamma. hun er opprørt, stressa og lei seg. de skal dra til sykehuset sier hun. hun må bare hjem og pakke...
etter skolen går jeg rett inn. låser meg inne. setter på tven og trekker for gardinene i stua. det ligger penger på bordet til mat og lommepenger. ingen vet hvor lenge mamma blir borte. så ringer det på døra. jeg vil ikke prate med noen. jeg hører låsen vries om, og sissel står plutsleig i døra. "kom nå inn til oss og spis. så kan du sove hos oss til mammaen din kommer tilbake". jeg slår av tven og følger lydig etter henne..
dagene mamma er borte føler som flere måneder. hun ringer, han kommer til å bli videresendt til tromsø. hun skal også dit, hun skal bare hjem og pakke om. jeg vil ikke til pappa, så hun lar meg være hjemme og sove hos karina. jeg kjenner det er best sånn. da har jeg noen å prate med, og noen jeg kan glemme tiden med.
"det er kreft" sier mamma i andre enden av telefonen. kreft? men det går jo ikke an! folk dør jo av kreft! jeg bare legger på. orker ikke prate mer.
på skolen går det i rykk og napp. jeg kan skulke timer. ingen mamma hjemme til å si at jeg må skjærpe meg. jeg driter rett og slett i skolen. hva slags betydning har liksom den i det lange løp. kmmer den til å gjøre broren min frisk igjen?
måneder går. jula kommer, jula går. han har mistet alt håret sitt, og ansiketet er hovent. han er ved godt mot, fleiper og skøyer. men jeg ser det ikke mange ser, han er redd.. men han viser det ikke.
påska kommer. han har funnet seg en ny kjæreste. hun kommer oppover. jeg er skeptisk. vil hun også såre han, som den forrige gjorde? men jeg hilser på henne. hun er livlig, hun har bein i nesa, og hun elsker han. selv om hun vet han er syk. for henne er nok ikke sykdommen hans så skremmende. det største av alt er kjærligheten. han ser så mye bedre ut sammen med henne. han blir friskere, og ser ikke redd ut lengere. han ser ut som han er villig til å fortsette å kjempe.
sommeren kommer. jeg og han skal reise på ferie. mamma kjører oss på flyplassen. vi sitter sammen iflyet, han tøyser og fleiper med meg. han har en dum liten blekksprut han har festet til bagen sin , som han har fått av meg. den sitter han og tuller med. akkurat der og da føler jeg at alt er som før. disse timene på flyet er som å skru tilbake klokka. jeg vil bli sittenede på dette flyet for alltid kjenner jeg. det er så godt å ikke være trenge å tenke at han er syk akkurat nå. håret har han tilogmed fått tilbake.
på flyplassen går vi hver til vårt, jeg med tante, han med ingvild.
jeg er inni byen på overnattingsbesøk hos han og henne en natt. vi går ut og spiser og koser oss på en italiensk restaurant. dagen etter drar jeg tilbake til bestemor med buss.. 2 dager før vi skal reise hjem ringer han og lurer på om jeg vil komme inn i byen en tur igjen. han vil snakke med meg. jeg tar bussen innover, og han møter meg på sentralbanestasjonen. vi spaserer hjem til henne . jeg og han. han sier ha nskal bli her nede litt til. et par uker toppen. jeg klarer vel å reise alene? jeg vil egentlig ikke, men jeg smiler og nikker. jeg skjønner at han vil være her. han har godt av å være her med henne. vi sitter i stua og ler og fjaser. så tar han seg til ryggen og gjør en grimase. jeg blir redd. han snakker det bort, sier det er fordi han har snkkert noe. da han ser jeg er skeptsk ser han på meg og sier lett" ikke si noe til mamma. hun blir så bekymra". jeg nikker bare.
et par uker går. han er havnet på sykehus igjen. kreften har blusset opp. jeg kjenner en klump i magen. hvrfor sa jeg ikke noe? hadde jeg sagt at han hadde vondt, hadde det kanskje vært oppdaget før.
han kommer hjem. han er dårlig. han ligger på sofaen i flere dager. noe er galt. cellegiften funker ikke som den skal. han blir sendt avgårde igjen. så ringer han. han skal flytte sørover. mamma pakker ned alle tingen hans. noe kaster hun, noe sender hun nedover. noe beholder hun. jeg går igjennom en bunke med brev. disse vil jeg ikke noen skal se. dette er brev som han ikke vil vise til noen som helst. jeg brenner dem i ovnen dagen etterpå.
høsten kommer, høsten går, han skal opereres. en storoperasjon. jeg må bli hjemme. jeg bor hos maria. det er godt å bo der og. det er så mye annet å tenke på der.
operasjonen går bra. er han frisk nå?
jula kommer. de kommer oppover og skal feire jula med oss. han og ingvild blir med meg på førjulsfeiring med klassen min. de har med seg sine foreldre. jeg har med meg bjørn og ingvild. jeg føler meg litt stolt. ingvild har ordnet håret mitt. jeg føler meg så fin og voksen.
så kommer våren smygende. vi har utedag på skolen. jeg drar hjem til sandra etterpå. mamma ringer. jeg MÅ bli med hjem nå! jeg setter meg i bilen. tårene hennes renner nedover kinnene. " han skal dø" sier hun. det er spredning. så mye at de ikke han gjøre noe med det. jeg gråter. jeg kommer hjem. går rett inn på badet og skrur på dusjen. han skal jo ikke dø! han skal jo leve! jeg orker ikke være hjemme.
så skal vi dra nedover. jeg vil ikke. vil ikke på noe sykehus og se han koblet til en maskin! men tilslutt går jeg med på det. ikke helt frivillig, men jeg blir med. det er jeg glad for i ettertid.
jeg drar hjem etter en uke. jeg skal konfirmeres. nå bor jeg hos pappa. mamma er nede hos bjørn på sykehuset.
17.mai våkner jeg opp og pappa sier tilstanden hans har forværret seg. jeg spør om ikke han skal dra nedover, han snur seg mot meg og sier"silje, jeg klarer ikke". ansiktet hans er dradd. han ser sliten ut.
18 mai i halv 6 tida på morgenen våkner jeg. det snør ute. jeg ligger i vel 10 minutter før jeg sovner igjen. når jeg våkner igjen der klokka litt over 9. telefonen ringer. det er pappa. nå vet jeg at det er over. han finns ikke mer. jeg lar telefonen ringe. så lenge jeg ikke tar den, så er han ikke død...

det e helg....

og god elg! hehe.....
ja den helga den nærme seg me stormskritt den! i skrivende stund e det 3 og en halv time ijæn til helg... nei... hadde akkurat gjester, så nu e det faktisk 2 timer og 45 minutta ijæn..
det blir rett ned til alta etter jobb. pakka alt feridg i går kveld, så når jan kommer å hente meg så kan vi starte rett ned.. kjenne at æ glede meg helt nedi lilletåa.
å ellers så humper og går det nu som vanlig. intet nytt er godt nytt, e det ikke det dem pleier å si?
så i går tippa det en trailer full av laks i Siebe, så hele bygda gikk bananas i går å henta laks i svære dunger. uff sir æ bare.... den laksen kan dem nu ha for min del. men men.. æ trur faktisk alt som kunne krype å gå va der i går å henta. ikke æ da. vi fikk et par laksa som vi har fryst ned. dem hadde vel jan tenkt å røyke.
har litt vondt i rygge i dag, men det e min egen feil, så det e ikke synd på meg nei..
dreiv å moiva i går me de der klærne og sorterte og så sku æ løfte en søppelpose, og æ trudde posen va veldig tung, så æ tok veldig godt i da æ løfta den. men så viste det seg at det bare va et par dyner oppi der, så da ble det litt vondt... rart det.. logisk e vel når man løfter for tungt at man får vondt i ryggen,men men.. sikkert det at musklan spendte seg og sånt... da gikk det nu som det gikk...
heidååå!

for dette regnværet er det bare beste jeg vet, jeg like måten,som, måten som det faller ned på..

i dag e det litt regn her ja... faktisk ikke vært det på en stund, så det va helt greit det å... og æ har nu bare vært på jobb, så æ lar meg ikke irritere uansett... æ syns det e flott me litt shitvær når man sjøl ikke kan dra nytte av det...
åh.. 1 dag til me jobb, så e det 3 daga me fri! og gjett at vi gleder oss ja!!! åjada!
forgårs ko gina og ei venninna på besøk, ho sku til jordmora i går, så da overnatta dem. det va koselig :-)
i dag har æ tenkt å få i orden resten av klærne mine å få dem i skuffer og skap.. æ har alt for mye klær, og aldri nåkka å ha på meg! i går tok æ nok en runde og heiv klær, men det blir jo faen aldri mindre i det der stygge skapet!!! og mye av det vil æ liksom ikke hive, for det passer enda og helt og fint, enda æ ikke bruker det... uff uff.. jaja. det går vel over eller noe sånt. lure på ka man ska ete til middag i dag tru.. hmmm.... åh... nåkka me kylling hadde vært veldig godt nu... jess.
men da ska æ shaine litt her nu .. jess jess!!!
heidåå!